The urge to write the truth is like having an itch. When the itch becomes annoying enough, you scratch it.
30 aug 06:36
The urge to write the truth is like having an itch. When the itch becomes annoying enough, you scratch it.
Denne overskriften er midt i blinken for min frem-til-nå ganske overfladiske blogg, men idag tenkte jeg å slippe dere litt innpå, litt for deres egen nysgjerrrighet – men mest for å lette hjerte mitt. Jeg kunne jo valgt lokalavisen fremfor bloggen, men med mine ganske dårlige skriveferdigheter så hadde det nok aldri blitt publisert, nok en fordel med å ha en blogg.
Jeg er en person som lar meg irritere, og jeg kan gå ganske lenge uten å bry meg, selv om underbevistheten bryr seg likevel, jeg blir irritert, også blir jeg rett og slett ganske forbanna irritert. På godt norsk.
Og best av alt, jeg er over gjennomsnittet ærlig, og rett på sak, og de som ikke liker meg, de trenger heller ikke å like meg.
Jeg tenker å legge frem noen eksempler, også kan dere enten dømme meg, og si jeg er helt på villspor etterpå – vi bor jo tross alt i Norge, der janteloven ligger høyt oppe, så jeg er forberedt på alt. Eller, kanskje dere har forståelse for min irritasjon, og kanskje jeg ikke er på villspor i det hele tatt..
Før i tiden, i det vi kaller gamle dager, da måtte man gifte seg først, og deretter få barn, det å få barn utenfor ekteskapet var en synd og noe som ble sett ned på. Nå i år 2012, er det nok like mange barn utenfor ekteskapet som innforbi et ekteskap, og det som irriterer meg grenseløst er alle idiotene som spør; Når tid skal dere ha barn? Er det ikke snart på tide at dere får barn? Det er vel ikke lenge til dere skal ha barn??
Det høres kanskje helt idiotisk ut, men dette er HELT og HOLDENT normale spørsmål jeg får, og dette er ting folk prater om BAK ryggen på meg.. Fordi vi er gift så er det altså obligatorisk å få barn?? Jeg husker ikke at presten fortalte meg det!
Vel, vi har prioritert litt annerledes enn et kjedelig A4 liv, der vi har valgt å reise og oppleve saker og ting.
For noen uker siden svarte jeg faktisk det: Vi vil se litt mere av verden først, hvorpå vedkommende var raskt ut med å svare; Er DET så mye å se da??? – Denne personen har barn selv, og alt jeg klarte å tenke var at hvis uvitenheten er så grenseløs stor, da burde aldri det barnet vært satt til verden! dum-dummere-dummest..
Jeg pleier heller aldri å mase på folk som har barn, når skal dere gifte dere?? dere har jo barn nå, nå MÅ dere gifte dere!!
Nordmenn er glad i å være charterturister blandt alle andre nordmann i syden, dette er veldig stas da du kan sitte ved bassenget sammen med naboen, som du ellers misliker veldig sterkt, men nå er vi jo i SYDEN! wuhuuuu
Charterferie sammen med nordmenn er noe meg og mannen ikke prioriterer, da vi liker å oppleve noe – se verden, men jeg lurer på om jeg skal begynne å mase på folk, slik folk maser på meg.. Når de kan ha babymas på meg, så kan vel jeg ha reisemas på de??
Når skal dere oppleve verden? når skal dere innse at charterferie ikke er top notch?? skal ikke dere snart ut å se verden??
Jeg tipper slike spørsmål hadde blitt dårlig mottatt, men kunne vært gøy å testet det ut en gang, kanskje folk hadde holdt kjeften sin igjen da, og sluttet å mase på meg. kanskje, men sansynligvis ikke…….
Barn, eller reise eller uansett, den dagen vi finner ut at vi vil ha barn, så kommer jeg uansett ikke til å publisere et innlegg her, eller en status på facebook; Nå vil vi ha barn! Det skjer bare ikke, for det er ikke noe som folk har noe med, bortsett fra noen veldig få venninner som muligens hadde fått beskjed. Og i tilegg, jeg er pokker ikke blitt 27 år enda, jeg har mange år igjen, og i tillegg har jeg litt mere vett i topplokket enn altfor mange andre jeg kjenner som får barn..
Når du er nærmere 30 år enn 20 så bør livet dreie seg om annet enn baksnakking, sladring og dømming av andre mennesker, helst FØR det plopper ut både èn og to unger til verden.. *stakkar stakkar barn* Jeg tenker mine barn en gang i fremtiden kommer til å sitte å være like oppgitt over deres barn, som jeg er over disse menneskene idag… NO KIDDING!
Nok babymas for en stund, men jeg har mere irritasjon på hjerte..
Mennesker er rare dyr, sjalusi- misunnelse-egoisme osvosv, det tar veldig stor plass i mange menneskers liv, noe som er veldig synd. Jeg føler selv at jeg er en ganske god hjertet person, og hvis jeg noen gang skulle bli sjalu eller misunnelig på noen andre så hadde jeg likevel klart å gledet meg på deres vegner, men denne egenskapen er det altfor få mennesker som har – desverre!
Når andre mennesker er glade for noe, det kan egentlig være hva som helst, så er jeg også glad på deres vegner, selv om *denne saken* er meg revnende likegyldig og interesserer meg midt på skinnleggen. Jeg lytter til samtalen, jeg prøver å være engasjert i samtalen, jeg smiler og viser at jeg er glad på vedkommendes vegner. Selvfølgelig så er det litt dårlig gjort og skrive her at det er slik jeg gjør det, da venner og familie aldri mere kan være trygge på når jeg faktisk er oppriktig glad og når jeg er «falsk glad» men poenget er at selv om det ikke er interessant for meg, så viser jeg respekt for vedkommende. Jeg lytter, jeg bryr meg – slik venner og kjente skal oppføre seg mot hverandre.
Også har du den nedlatende type menneske da, som klart å tydelig viser at det du prater om ikke interesserer de, og de avbryter samtalen for å prate om noe annet, helst seg selv og deretter seg selv.. Det er ganske tragisk og trist igrunnen!
En siste ting som jeg har tenkt litt over i det siste, men som ikke er kommet på det *jeg-irriterer-meg-svart-stadiet*
Jeg har alltid hatt munndiarè, familie og venner har alltid sagt det – Lene prater MYE!
Selv føler jeg at jeg er blitt roligere med årene, men det er klart at jeg til tider blir litt overivrig, men saken er den at selv om jeg prater mye, og venninnene mine sier jeg prater mye, så tror jeg likevel at hvis de tenker seg om, så prater jeg mindre enn de gjør..
Jeg føler jeg vet «alt» om alle, privatliv/sosialt/jobb osv, men jeg tror det er fåtall av mine venner som vet så mye om meg som jeg gjør om de.. eks. jeg har vært i samme jobb/firma i 6,5 år, og jeg tror fortsatt 90% av mine venner er helt blanke når det kommer til hva jobben faktisk går ut på, de vet når jeg er borte, og når jeg er på jobb også er de fornøyde med det…
Lite vet de egentlig om privatlivet og det sosiale livet mitt også..
Lurer på om jeg har valgt feil yrke, kanskje jeg burde vært psykolog? jeg er jo den som alle prater med, og jeg er en av de få i denne verden som faktisk holder pottetett, og ikke tett som en sil som veldig mange er…… tja, nei jeg er egentlig veldig fornøyd med yrke mitt, og ikke minst fritiden:)
Tror jeg skal runde av her, og jeg lurer på hvor mange av dere som har klart å følge med hele veien?? Har en anelse at de fleste har sovnet allerede, men jeg har kun meg selv og mine dårlige skrive ferdigheter å takke. Men, jeg føler meg selv mye bedre, og ca 3 kg lettere, så all in all – Im happy!
Bra skrevet og gode poeng! (:
Jeg skjønner deg veldig godt! Selv vet jeg at jeg vil ha barn når jeg er ferdig utdannet og har jobbet et år eller to, jeg har liksom en så fin plan på det:) Og håper vi får opplevd MYE før den tid. Hvis ikke er det ikke fare med å vente litt ekstra:) Alt til sin tid! :)
Kjenner meg SÅ godt igjen i det j…babymaset. Eg er 29, har vore ferdig utdanna lenge, har fast jobb, leilighet, penger i banken og den beste mannen i verden som eg har vore gift med i snart 4 år. Men me er ikkje klar/har ikkje lyst på barn enda….kanskje aldri!!!! Me har det veldig fint og som dere prioriterer å reise o.s.v. Eg har gått mange runder med meg sjølv før eg klarte å innrømma at eg faktisk ikkje har lyst på barn akkurat no….synst det er frekt at folk maser om sånnt….for alt dei veit er det ikkje sikkert eg kan få barn ein gang….
Detta var veldig godt skrevet og du har noen gode poeng. Veldig rart at voksne mennesker skal ha så mange fordommer om andre. Alle bør passe på seg selv og stå for sine egne mål. Å reise er for eksempel et supert mål! Jeg vil både reise og arbeide en god stund i arbeidslivet før jeg selv tenker på barn :P
xx Siir
Haha, leste hele jeg :p
Men er helt enig ang. det første du skriver. Og skjønner fullstendig at dere prioterer å reise og bare være dere to, som du sier er du bare 26. Men så er jeg en av de som godt kan vente til jeg er nærmere 40 før jeg får barn. Vil også se verden først :)
Klarte faktisk å henge med ;)
Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det første angående barn. Til og med besteforeldrene og foreldrene til mannen min maser. Jeg føler meg rett og slett presset. Jeg har kjempelyst på barn, men kom igjen, jeg var ferdig utdannet i juni, skal jeg stoppe å leve nå? Jeg har ikke samme behovet som deg å se verden, men jeg har behov for å kjenne på det å leve slik ting er akkurat nå. Med eget hus og jobb, som selvstendig. Vi har bodd alene i et år nå, ETT fuckings år med selvstendig liv, nei nå må vi jaggu meg peise på med unger for å «ødelegge» det. Argh!
Sv: tusen takk!
Ønsker deg en superfin helg! :-)
Jeg er så enig i det du skriver, Lene. Jeg syntes ikke det er naturlig at dere skal ha barn nå selv om dere har giftet dere. Slik var det som sagt ofte før i tiden, men nå lever vi i en annen tid. Mange vil ha utdannelse først, reise og ha en stabil økonomi. Det er jo ingen hemmelighet at man ikke kan gjøre hva som helst når som helst når man enten blir mor eller far. Ta den tiden dere trenger. Reise og nyt livet bare dere to. Barnet kommer når dere vil og er klare for det :-)
AMEN! Så himla enig! Uff, jeg synes det er så trist at det skal være sånn. :/
Hvorfor er å sette barn til verden det neste naturlige skrittet hele tiden? Hvorfor er ikke stabil økonomi, en tilfredsstilt reisekløe og alenetid det neste skrittet? Alt for mange setter (alt for mange) barn til verden alt for tidlig, og hvorfor skal det være det som er normalt? Og hvorfor er det egentlig noe ALLE legger seg oppi? Det er ganske personlig, og hvis et par ikke har barn, så er det nok helt sikkert grunner til det. Hvorfor skal hvemsomhelst føle at de kan spørre om det? Kanskje man ikke kan få barn? Kanskje har man ikke råd? Kanskje man ikke liker barn? Kanskje er man gravid i andre måned og ikke vil avsløre noe enda?
Jeg skal begynne å spørre ugifte venner med barn, om de ikke skal gifte seg snart. Og kanskje hvor mye de har i banken. Føler det er på samme nivå, faktisk.
Jeg respekterer deg og deres valg! Og jeg er SÅ enig!
Jeg holdt med deg hele veien gitt! :) Det der med unger og reiser, jeg er helt enig med deg! Søstra mi har to unger, men har ingen plan om å gifte seg ennå etter ti år i forhold. :) Jeg må faktisk springe, siden jeg sitter på Gardemoen – jeg hadde tenkt å kommentere mer men skitt farsken.
Jeg synes det er så fiiiint at folk faktisk gifter seg!!! 27 – mamma fikk meg da hun var 33. Heller det enn ei mor uten kunnskap og lifserfaring! Så du har IALLFALL 6 år på deg til å få en smart nok unge ;) (Men da jeg var lita syntes jeg at mamsen var eldgammel. Alle andre hadde jo mødre på under 30 år!) JEG vil ut og reise!!
Merker forresten jeg tenker myyye av det samme som deg – jeg har alltid hatt munndiaré!!!! Før ble jeg bedt om å holde stilt, men min nye omgangskrets synes det er gøy at jeg er i hundre hele tida. Eller, de synes det er greit. For det meste! Men jeg er også den som lytter, smiler og er glad på andres vegne. Sender deg kleeem, for det er fint å høre andre enn sine egne tanker!!
Synes det var et bra innlegg jeg :) og jeg er faktisk enig med deg når det gjelder ganske mye av dette. Noe av det værste jeg vet og som irriterere vettet av meg er nedlatende mennesker som du skriver, som ikke gidder å høre på hva du sier og avbryter for å prate om seg selv. Jeg har blitt lært opp til å være høflig og vise andre mennesker respekt, og da hører man på hva folk sier, enten man er interessert eller ikke. Noen ganger virker det som jeg er den eneste som tenker sånn. De fleste vil heller prate om seg selv, enn å høre på hva andre sier!
Syns du er god til å skrive jeg, og du har mange gode poeng!
Du skulle hørt spørsmålene rant inn hos oss også; da vi forlovet oss. «Er barnet på vei?» «Nå er det ikke lenge til Hilde kommer med mage!» «Skal dere snart ha barn, da?» Jeg bare smiler og prøver å le det bort, for vi skal vente. Men samfunnet fungerer ikke sånn.. Håpløst, og jeg blir like irritert som deg!
Jeg kjenner meg godt igjen i at nordmenn ofte er dårlige på å være glade på andres vegne. Det var kun ET menneske på jobb som klarte å smile og være glad på mine vegne da jeg fortalte at vi skulle flytte. ALLE andre «Åh, men det blir vel langt for deg å kjøre!?». Ja, SO WHAT, sier jeg.
Som du ser så er skriveferdighetene dine såpass gode at du får fram mine meninger, hvertfall! Jeg runder av selv jeg, og ønsker deg god helg, søta! ;)
SV: :)
Ja, siden jeg jobber med det, syns jeg hvertfall det er så dumt. Vi sitter jo på kurs og sier til kundene at produktene er frie for parabener og ikke testet på dyr. Da er det jo håpløst at kunden senere på kvelden kan gå hjem og google, og få opp en liste hvor det står at Mary Kay produkter BLIR testet på dyr. Kjenner jeg blir litt provosert hvis dette er tilfelle! Revurderer faktisk jobben min!
Klart jeg leste hele. Man stopper da ikke opp midt i et innlegg? Når det gjelder babysaken så kjenner jeg til veldig mange som irriterer seg over akkurat det samme. Og jeg er helt enig! :) Alt til sin tid. Det er overhodet ikke OK at folk maser om at NÅ må dere få barn etc. Det er vel helt opp til hver enkelt det da!?
Kjempe bra skrevet:) Er jo greit å få luftet seg og har man blogg så har man jo muligheten til det:) Skjønner godt hvorfor du er irritert! Særlig det med barn og forventningene «samfunnet» rundt seg har når f.eks folk gifter seg.
SV;Takker kjære Lene:) Håper selv at forkjølelsen forsvinner fort:)Var visst noe virus og greier. Så jeg må gå på sånn ekkel hostemedisin:)
Jeg klarte meg ned hele innlegget vettu uten å sovne, for jeg syns du skriver på en veldig ‘levende’ og fengende måte. Tror du godt kunne skrivd til lokalavisa jeg!
Måtte le litt når du sier at du er kjent for å prate mye, for jeg fikk litt det inntrykket av å lese dette innlegget, sikkert fordi det er skrevet så muntlig. Syns det er bare bra jeg, har nokså munndiaré selv! Men ja, skjønner hva du mener med at du på samme tid er nok den som prater minst, for jeg føler det AKKURAT på samme måte.
Syns du kommer med veldig valid points her, som jeg fullt og holdent forstår frustrasjonen på.
Og du Lene, når skal dere ha barn da?
Haha ;)
Enig med du! Hvorfor kan man ikke bare leve sitt eget liv uten å mene at andre bør leve likedan? Alle er forskjellig! For meg er ikke meningen med livet barn og charter…..i alle fall ikke enda! ;) hvorfor MÅ man ha barn? Jeg elsker friheten min, og den vil jeg ha en stund til. Så får tiden vise om og når det blir forandringer. Jeg elsker NY og London, brun kan jeg bli i solarium! Tar gjerne en sydentur, men ikke for å rølpe med andre nordmenn på tur. Da drar jeg heller til Kambodsja, og får en mening og originalitet med turen. Lev livet ditt, Lene – akkurat som DU vil!
Såklart leste jeg hele. Mye jeg er veldig enig med deg i her. Selv har jeg kuttet ut mange i livet mitt akkurat pga den der med at du skal høre alle deres problemer, og du vet alt om de. Men sitter igjen med følelsen, hva vet de egentlig om meg.
Når dere skal ha barn må jo bli opp til dere, men føler mange som får barn rett og slett blir opphengt i barnet. Som f.eks her på bloggen hvor det eneste de klarer å blogge om er denne ungen!
Jeg er veldig enig. Jeg er så lei av maset. Vet noe av det er ment som tull, men jeg blir sur allikevel jeg da. Blir nesten redd med tanke på barn :P Kjenner selv at klokka tikker, men jeg vil ikke tenke på barn ennå! Det er akkurat som om at de som gifter mer alvor med barn, teit spør du meg